Startside   |   Veiledning   |   Emner  |   Nettstedskart   |   Linker 

Funksjonalisme ( 1930 - 1945 )

 

Funksjonalismens idealer er enkelhet og saklighet.

I denne perioden spilte fagutdannede arkitekter langt større rolle for den alminnelige bygningsproduksjonen enn tidligere. De hadde studert stilen ved høyskolene ute og hjemme, eller oppdatert seg gjennom studiereiser og tidsskrifter.

En avgjørende forutsetning for funksjonalismen er nye materialer og konstruksjonsmåter. De nye materialene er jernbetong og store glassflater.

Det var blitt praktisk og økonomisk mulig å fremstille store glassflater. Nå lå det en utfordring i å utnytte materialene og mulighetene de gav til å skape nye former.

Med betong kunne man konstruere gulvplan over hverandre, båret bare av tynne søyler og dragere. Veggene mistet sin konstruktive betydning.

Veggene kunne få en sammenhengende rekke vinduer, eller vinduer kunne sløyfes helt.

Slike effekter hadde man tidligere ikke hatt til rådighet. Ikke rart at brede, lave vinduer ble et så populært motiv i byggeskikken!

Funksjonalismen interesserer seg for virkningene som oppstår når volumer av ulik størrelse og form kombineres. Volumenes ubrutte flater får skjønnhetsverdi i seg selv.

Bygningene settes sammen av klare geometriske volumer: Kasseform, sylinder, halvsylinder. Hvert volum bør ha sin egen funksjon.