Startside   |   Veiledning   |   Emner  |   Nettstedskart   |   Linker 

Sveitserstil ( 1860 - 1915 )

Gårdsbygningene i dalsidene i Sveits er forbilder for sveitserstilen. Her ligger bygningene med bredsiden mot dalen. Siden har gavl, store takutspring og altaner med synlige bjelkekonstruksjoner.

Allerede på 1840-tallet ble de første arkitekttegnete trevillaene i slik sveitserstil bygget i Oslo. I løpet av tiden etter spredte stilen seg over hele landet, først til storbønder og velstående byborgere og senere til alle og enhver.

I Haugesund gjør sveitserstilen seg gjeldende fra tidlig på 1860-tallet.

Folkelig sveitserstil har visse estetiske mål. Et slikt mål er å framheve gavlene som estetisk motiv. En bygnings hovedfasade blir gjerne arrangert som gavl.

Et annet mål er å la trekonstruksjonen særlig i taksonen være synlig. Som regel er det den virkelige konstruksjonen som vises – ikke en ren dekorasjon. Man må beundre den fine sammenhengen det ofte er i byggeskikken i sveitserstil mellom materialer, konstruksjon og form.

Et tredje mål er tredimensjonale effekter. Det kan se ut som fasadene består av flere lag. Fyldige framspring kaster skygge og gir dybdevirkning.