Sveitserstil
( 1860 - 1915 )
Gårdsbygningene
i dalsidene i Sveits
er forbilder for sveitserstilen.
Her ligger bygningene
med bredsiden mot dalen.
Siden har gavl, store
takutspring og altaner
med synlige bjelkekonstruksjoner.
Allerede på 1840-tallet
ble de første arkitekttegnete
trevillaene i slik sveitserstil
bygget i Oslo. I løpet
av tiden etter spredte
stilen seg over hele
landet, først til storbønder
og velstående byborgere
og senere til alle og
enhver.
I Haugesund
gjør sveitserstilen
seg gjeldende fra tidlig
på 1860-tallet.
Folkelig
sveitserstil har visse
estetiske mål. Et slikt
mål er å framheve gavlene
som estetisk motiv.
En bygnings hovedfasade
blir gjerne arrangert
som gavl.
Et
annet mål er å la trekonstruksjonen
særlig i taksonen være
synlig. Som regel er
det den virkelige konstruksjonen
som vises – ikke en
ren dekorasjon. Man
må beundre den fine
sammenhengen det ofte
er i byggeskikken i
sveitserstil mellom
materialer, konstruksjon
og form.
Et
tredje mål er tredimensjonale
effekter. Det kan se
ut som fasadene består
av flere lag. Fyldige
framspring kaster skygge
og gir dybdevirkning.
|
