Karmsund folkemuseum ble etablert i 1925. 3. november dette året kom Museums- og historielaget for Haugesund og bygdene i gang. Dette var en forening av frivillige med formål å ta vare på alt av interesse for Haugesund og bygdene omkring. Byen stilte først et lagerlokale på Lillesund skole til disposisjon for laget. Senere ordnet kommunen rom for permanent museumsutstilling i toppetasjen i det nye rådhuset. Her holdt museet til i 50 år fra 1933 til 1983.

I denne perioden var museet kjent som Haugesund museum. Men samlingen avspeilet bare i begrenset utstrekning byens historie. Denne strakte seg heller ikke lenger tilbake enn til midten av 1800-tallet. Tingene som kom inn til museet gjaldt først og fremst fortiden byen hadde felles med regionen. Primærnæringene jordbruk, fiske, sjøfart, håndverk og handel dominerte. Slik var det regionale perspektivet avgjørende for museets profil helt fra starten.

For bedre å uttrykke samlingens egenart skiftet museet navn i 199… Fram til 1983 hette det Museet for Haugesund og bygdene. Dette året ble navnet endret til Karmsund folkemuseum. Karmsund er et navn på museumsregionen som har tradisjon fra offentlig forvaltning. Folkemuseum er en tradisjonell betegnelse på kulturhistoriske museer med samling av gjenstander og bygninger.

Fram til 1945 skjedde all innsats i museet på frivillig basis. Lærer John A. Døsseland ledet museumsarbeidet. Bak ham sto museumslagets styre og medlemmer. I prinsippet er denne organisasjonsmodellen i behold den dag i dag. Museums- og historielaget eier og driver museet. Men fra 1945 har laget lønnet fast ansatte til å stå for driften til daglig.

Det begynte med Nils H. Tuastad. Han var alene ansatt i museet fram til 1973. Da overtok Carl E. Buch som styrer. Han er fortsatt museets daglige leder. Samme år opprettet museet halv stilling som kontorfullmektig. I 1975 kom museet med i den nye offentlige tilskuddsardningen for museer. Den garanterte museet regelmessige tilskudd. Til gjengjeld stilte fylkeskommunen krav til forvaltningen av museene. Det ble fylkeskommunen som heretter tildelte nye stillinger. Museet i Haugesund fikk fast stilling som assistent i 1980. I 1995 ble denne stillingen utvidet til hel stilling for museumspedagog. I 1986 fikk museet hel stilling som tekniker. I 1998 fikk vi stilling som konservator ved siden av daglig leder. Museet har endelig halv stilling for assistent fra 1998 som finansieres av driftsmidler – tilsammen 5 årsverk fordelt på 6 faste stillinger.

I 1939 mottok museet Jonas Lies gt. 10 – en herskapelig villa – som gave fra konsul Wrangell og frue. Meningen var å gjøre villaen til lokaler for gjenstandssamlingen. I terrenget omkring skulle det plasseres tilflyttete museumshus. Planen var ikke særlig realistisk. Ellers førte mange uheldige omstendigheter til at eiendommen ble solgt i 1973. For fondsmidlene som ble framskaffet ved salget og offentlige tilskudd rehabiliterte museet i 1983 produksjonsfløyene i Gamle meieriet som lokaler for gjenstandssamlingen og museets daglige virksomhet. Halvdelen av fondsmidlene ble brukt til et utstillingsbygg for museets båter i Dokken. Det var ferdig i 1997. Året etter reiste museet en rommelig lagerhall på Årabrot for tilskudd fra fylke og vertskommune. Dette er i dag lokalene for museumsdriften.

I tillegg kommer bygningssamlingen, landbruksutstillingen på Tveit jordbruksskule og magasinet på Lillesund skole.

Tre av museets bygninger var anskaffet med tanke på å flyttes til Haugesund. Det gjelder buen fra Mo i Etne og røykstoven og kvernen på Laupland. Men i begynnelsen av 1970-årene var det klart at slik flytting hverken var ønskelig fra kulturhistorisk synspunkt eller økonomisk gjennomførbar. De over 20 bygningene som er kommet til samlingen etter den tid presenteres derfor i sitt opprinnelige miljø. Utenforliggende omstendigheter er bakgrunnen for flytteprosjektene museet har gjennomført (røyksoven, Zion, buen).

Slik er samlingen til Karmsund folkemuseum er spredt på en rekke avdelinger. Museumssentralen i Haugesund sentrum (Gamle meieriet) har 700 kvm temautstilling som er åpen hele året. Båthuset utgjør sentrum i den største miljøavdelingen, Dokken. Her har publikum tilgang fortrinnsvis i sommerhalvåret. Både Dokken og museumsgården Ørpetveit ligger kort fra Museumssentralen og fungerer sammen med denne til daglig. De øvrige avdelingene er spredt i regionen. I den utstrekning man trenger følge for å få tilgang til bygningene, samarbeider museet med kulturkontor og frivillig interesserte.

Den spredte samlingen avspeiler museets status som regionmuseum for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Utsira. På 1970-tallet var Karmsund folkemuseum så godt som alene om museumdrift i dette området. Senere er det tatt en rekke lokale og spesielle museumsinitiativ i regionen. Som regionmuseum vil det da være et mål for Karmsund folkemuseum å anlegge et vidt perspektiv på samlingen. Det er videre et mål å holde driften på et høgt faglig nivå og å formidle fagkunnskap til den frivillige museumsvirksomheten i regionen.