Karmsund folkemuseum
 
 
 
 

Historien

Haugesund Museum ble etablert i 1925. Den 3. november dette året kom Museums- og historielaget for Haugesund og bygdene i gang. Dette var en forening av frivillige, der formålet var å ta vare på alt av interesse for Haugesund og bygdene omkring. Foreningen fikk lagerlokale på Lillesund skole og fra 1933 fikk museet egne utstillingslokaler på rådhusloftet. I 1983 flyttet museet til større lokaler i sentrum, i det nedlagte meieriet i Skåregt. 142.

Museet for Haugesund og bygdene skiftet navn til Karmsund folkemuseum i 1983. Karmsund er navnet på museumsregionen som har tradisjoner fra offentlig forvaltning. Folkemuseum er en tradisjonell betegnelse på kulturhistoriske museer med samling av gjenstander og bygninger.

Fram til 1945 skjedde all innsats i museet på frivillig basis. Lærer John A. Døsseland ledet museumsarbeidet. Bak ham sto museumslagets styre og medlemmer. I prinsippet er denne organisasjonsmodellen i behold den dag i dag. Museums- og historielaget eier og driver museet. Men fra 1945 har laget lønnet fast ansatte til å stå for den daglige driften.

Det begynte med Nils H. Tuastad. Han var alene ansatt i museet fram til 1973. Da overtok Carl E. Buch som styrer. I 1975 kom museet med i den nye offentlige tilskuddsordningen for museer, som garanterte museet regelmessige tilskudd. Til gjengjeld stilte fylkeskommunen og staten krav til forvaltningen av museene. I løpet av 1980- og 1990-årene fikk museet tilsammen 5 årsverk fordelt på 6 faste stillinger. I 2004 overtok Mads Ramstad som styrer, og han ble den første direktøren for det nye regionmuseet i 2005. Karmsund folkemuseum er ett av åtte museer i regionen som er med i det konsoliderte regionmuseet som heter Haugalandmuseene AS.

Samlingene
De første femti år samlet museet inn gjenstander fra Haugesund og regionen. Primærnæringene jordbruk, fiske, sjøfart, håndverk og handel dominerte. Gjenstandene var for det meste fra 1800-tallet. På 1930-tallet kjøpte museet inn flere eldre bygninger, noen av disse gikk tapt under andre verdenskrig.

I 1939 mottok museet Jonas Lies gt. 10 – en herskapelig villa – som gave fra konsul Wrangell og frue. Meningen var å gjøre villaen til lokaler for gjenstandssamlingen. I terrenget omkring skulle det plasseres tilflyttete museumshus. Planen var ikke særlig realistisk. I 1973 ble eiendommen solgt og pengene satt i et fond. For fondsmidler og offentlige tilskudd kunne museet i 1983 rehabiliterte produksjonsfløyene i  det Gamle meieriet, som lokaler for gjenstandssamlingen og museets daglige virksomhet. Halvparten av fondsmidlene ble brukt til et utstillingsbygg for museets båter i Dokken, som sto ferdig i 1997. Året etter reiste museet en rommelig lagerhall på Årabrot for tilskudd fra fylke og vertskommune. Dette utgjør i dag lokalene for museumsdriften.

I tillegg kommer bygningssamlingen, landbruksutstillingen på Tveit jordbruksskule og magasinet på Lillesund skole.

Tre av museets bygninger var anskaffet med tanke på å flyttes til Haugesund. Det gjelder buen fra Mo i Etne og røykstoven og kvernen på Laupland. Men i begynnelsen av 1970-årene var det klart at slik flytting hverken var ønskelig fra kulturhistorisk synspunkt eller økonomisk gjennomførbart. De over 20 bygningene som er kommet til samlingen etter den tid presenteres derfor i sitt opprinnelige miljø. Utenforliggende omstendigheter er bakgrunnen for flytteprosjektene museet har gjennomført (røykovnen, Zion, buen).

Samlingen Karmsund folkemuseum er spredt på en rekke avdelinger. Museumssentralen i Haugesund sentrum (Gamle meieriet) har 700 kvm temautstilling som er åpen hele året. Båthuset utgjør sentrum i den største miljøavdelingen, Dokken. Åpent for besøkende i sommerhalvåret. Både Dokken og museumsgården Ørpetveit ligger kort fra Museumssentralen og fungerer sammen med denne til daglig. De øvrige avdelingene ligger spredt i regionen. I den utstrekning man trenger følge for å få tilgang til bygningene, samarbeider museet med kulturkontor og frivillig interesserte.

Den spredte samlingen avspeiler museets tidligere status som regionmuseum for kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Utsira. På 1970-tallet var Karmsund folkemuseum så godt som alene om museumdrift i dette området. Senere er det tatt en rekke lokale og spesielle museumsinitiativ i regionen som er samlet i Haugalandmuseene.

Formidling
Undervisning av skoleklasser har alltid vært prioritert, og mange husker museet på Rådhusloftet fra sine skoledager 1933-1983. Nå er museets mange miljøavdelinger undervisningsarena for barn og unge, men også arena for aktivitetsdager og gruppebesøk. Karmsund folkemuseum har siden 1992 hatt egen museumspedagog som har utviklet pedagogiske opplegg og tatt imot tusenvis av besøkende.

Forskning
Karmsund folkemuseum har lenge vært en vitenskaplig institusjon med fagansatte konservatorer. Museet har dokumentert kulturuttrykk og utviklingstrekk gjennom mange prosjekter; både lange og kortvarige: Byggeskikk, boligstrøkutvikling, matkultur, bedehuskultur, båtreisende for å nevne noen. I museets årbok har resultatene fra mange prosjekter blitt presentert, og museet har også bidratt til mange andre publikasjoner.

Andre nettsteder

Arkiv

Hva skjer?

Loading...

Følg oss på Facebook