Museet er et folkemuseum av vanlig type. Det skal primært dekke kulturen til de brede lag av befolkningen. De sosiale gruppene med flest personer har i prinsippet størst interesse. Museet skal dekke kulturen i full bredde. Men hovedvekten faller på feltene som angår de aller fleste, f.eks. bokulturen og basisnæringene i samfunnet. Det er også de brede strømningene i organisasjons- og åndsliv som sterkest nedfeller seg i museumssamlingen. Museet er et regionmuseum. Det arbeider innenfor et definert areale. Samlingen gjelder da først og fremst dette området. I vårt tilfelle er regionen nær identisk med gamle Karmsund sorensriveri. Likevel vil et folkemuseum gjerne utvikle spesialiteter. Spesialitetene kan skyldes tilfeldige muligheter eller særpreg ved kulturhistorien i regionen.

Landbruk
I deler av musemsregionen Karmsund har landbruket vært tilbakeliggende. Det har derfor vært mulig å skaffe meget alderdommelig landbruksredskap her. Men museet hadde neppe hatt så rikelig slikt redskap hvis det ikke hadde vært for en person med spesiell interesse i kretsen om museet.

Bygningshistorie
Bygningskultur vil stå sentralt for et folkemuseum. Karmsund har 25 museumshus. De representerer den spesielle kystkulturen i motsetning til den “helnorske” innlandskulturen. Gjennom registreringer over en årrekke har museet opparbeidet seg betydelig kompetanse på lokal byggeskikk. Kompetansen kommer til nytte i utstrakt antikvarisk virksomhet.

Bedehus
Et påfallende trekk ved folkekulturen i Karmsund er organisasjonslivet. Særlig stor rolle har religøse behov spilt her. Regionen har rikelig gamle bede- og forsamlingshus. Museet har dokumentert det folkelige religiøse livet med bedehusmuseum og tradisjonsinnsamling.

Mattradisjoner
Da det bød seg mulighet for økonomisk støtte, besørget museet innsamling av tradisjon om mat og måltid i regionen. Et stort materiale i museet forteller nå om hvordan fisk og kystens spesielle ressurser har formet kostholdet i manns minne.

<!–%subpages%–>