Landbruket har hatt spesielle vilkår i Karmsund. Beliggenheten ved kysten har gjort det mulig å drive fiske i større og mindre utstrekning ved siden av gårdsdriften. Landskapet var kupert og gårdene oppdelt i små bruksenheter. Slike forhold virket til at driftsformene og redskapskulturen i landbruket utviklet seg svakere enn i områder med gunstigere jordbruksarealer og større bruk.

Ved Karmsund folkemuseum har man helt siden starten i 1925 vært oppmerksom på reliktfenomenene i landbrukskulturen som har vært så påfallende her. Derfor har museet i tidens løp lagt seg til en stor og særlig typerik samling landbruksredskap. Særlig verdifull er samlingen fra det førmekaniserte landbrukets tid (fortrinnsvis 1800-t.). Museet har et stort utvalg ulike åkerredskap, torvredskap, og redskap til slått og tresking. Spadebruket konkurrerte lenge med bruk av ulike treploger hos oss, og hestesleder med droger var i bruk på åkrene til siste krig.

Museet har videreført samlingen fra det gamle landbruket med tidligmekanisert redskap og med innsamling av tradisjon om bruk og drift. Vi presenterer landbruket i tre avdelinger som supplerer hverandre. I Museumssentralen er det systematisk utstilling av redskap fra det gamle landbruket. På Tveit jordbrukskule har vi studiemagasin for tidligmekanisert redskap (1890 – 1960). På museumsgården Ørpetveit i Haugesund viser vi et helt gårdsbruk med 1800-tallskarakter. Her kan man oppleve bygningene, jordene og landskapet omkring livet og redskapsbruken som vi forteller om i de to andre avdelingene.

I kretsen av frivillige om museet har det vært personer med spesiell interesse for kystlandbruket. Sverre Steinsnes (1898 – 1986) har publisert tre artikler i Årbok for Karmsund som gjør grundig rede for redskapbruken hos oss fram til mekaniseringen.

Forøvrig har museet lett tilgjengelige magasiner. Derfor vil spesielt interesserte også kunne få studere typevarianter som ikke er utstilt.