Av. N. H. Tuastad.

I offentlige samlinger i Haugesund og Stavanger og i noen spredte tilfelle også andre steder i landet treffer vi på en gruppe malte skutebilder fra forrige århundre som skiller seg klart, nesten påtrengende, ut fra andre malte bilder i samlingene som en gruppe for seg, malt av samme hånd. Tallrikest er de i Haugesund, hvor de helt ut dominerer museets sjøfartsavdeling, og dessuten finnes i stort antall i rederiforeningens samling av skutebilder, og for øvrig pryder veggene i sjømannsforeningen, skipperforeningen og andre foreningers klubblokaler, på rederkontorer og rundtom i mange hjem.

Bildene er malte i en blanding av akvarell- og gouacheteknikk på tynn kvit kartong av format vanligvis 60-70 x 45-50 cm. De er meget detaljerte i tegningen og røper en hånd med stor øvelse og god innsikt i de faglige detaljer i skrog og rigg. Især sjø og himmel merker bildene ut og gjør dem lett kjennelige fra andre. Noen variasjon kan det nok være fra bilde til bilde; men visse særtrekk går igjen i alle. Typisk er lette, drivende skydotter på lys sommerhimmel og kvasse skummende bølgekammer på en stiv og skjematisk sjø malt i pariserblått. De dekkende fargene er sterke og kan vi voldsomme kontraster.

Felles for bildene er at de nederst har et 3-4 cm bredt felt avgrenset fra selve bildeflaten enten med en ca. 1 cm bred konturkant som avslutning på den malte sjøen eller med en tynt opptrukket dobbel linje som står fritt på den kvite papirflaten; bilder med slik dobbel linje er de elste, som vi senere skal se. I feltet som består av den udekte kvite kartongen – bare i 3 kjente tilfelle er feltet malt svart står skipets og som regel også kapteinens navn, på de fleste bildene skrevet med penn og vanlig håndskrift, men på et mindre antall tegnet med blokkskrift; disse sistnevnte hører også til de eldste bildene, som vi senere skal komme tilbake til.

På de signerte bildene, og de er de fleste, står signaturen i feltets høyre kant, og hvor årstallet er påført, står det i venstre kant; jeg kjenner bare ett bilde hvor årstallet er satt sammen med signaturen i høyre kant. Signaturen er H. Mikkelsen; forbokstavene H. M. forekommer på et par bilder og på ett bilde H. Michelsen, Painter. Painter (maler) etter signaturen har jeg sett på to bilder. Ikke få bilder er usignerte, og enda flere er årstallet utelatt. Det viser seg at de usignerte bildene finnes blant dem som har den før nevnte doble konturlinjen på navnefeltet og tegnet blokkskrifttekst, med andre ord de eldste bildene. Bildene har imidlertid så karakteristiske fellestrekk at det byr ikke på noen vanskeligheter å bestemme om et usignert bilde er malt av denne maleren eller en annen.

Mannen som har malt disse bildene, heter Halvor Mikkelsen. Han er født i Stavanger og bodde der hele sitt liv, såvidt jeg vet. Kirkebok for Domkirkens menighet opplyser at Halvor, sønn av snekkermester Johan Severin Michelsen, og hustru Jorine Reiersdatter, var født i Stavanger den 9. januar 1842. Halvor er en mann på 35 år da vi første gang lærer ham å kjenne som skutemaler, idet hans eldste kjente daterte bilder er fra 1877. De forholdsvis mange udaterte eldre bilder skriver seg utvilsomt også fra slutten av 1870-åra; de grupperer seg alle både ved enkelte detaljer i utførelsen som alt er pekt på, og ved andre ting som vi senere skal komme tilbake til, nær de bildene som er datert 1877. Men fra da av og til han døde 57 år gammel den 19. juli 1899, viser det store antall bilder som ennu er bevart, at Halvor Mikkelsen har vært en meget produktiv skutemaler. Arbeidene er også ganske jevnt fordelt over hele dette tidsrommet, så det er grunn til å tro at han hovedsakelig har drevet med å male skutebilder. I skifteforvalterens dødsprotokoll er som yrke anført «maler», og som nevnt foran, har han på et par bilder føydd til «painter» bak signaturen, og det tyder jo på at han selv har regnet seg for maler av fag. Kanskje har han også drevet med alminnelig husmaling. Sønnen, Johan Mikkelsen, som var 9 år da faren døde, nå bosatt i Haugesund, vet ikke av at faren hadde annet arbeid enn skutemaling. Heller ikke på andre hold har det lykkes å finne ut om han hadde annet arbeid ved siden av, og hva han stelte med før han i moden alder begynte som skutemaler. Han kan vel ha seilt til sjøs, som den engelske tittelen som han forsøker seg med på de første bildene kan tyde på, og som ellers også støttes av en opplysning fra Stavanger Sjømannsforening om at Mikkelsen skal ha vært sjømann. En må imidlertid gå ut fra at han fra før må ha hatt visse forutsetninger for et så spesielt arbeid, slik som anlegg for tegning og forstand på fartøyer. Det er også tydelig nok at allerede de eldste bildene røper så vel utviklet tegneferdighet som god innsikt når det gjelder skrog og rigg, så en må gå ut fra at Mikkelsen på en eller annen måte må ha vært borti disse ting før vi i 1877 lærer han å kjenne som skutemaler i en ferdig utviklet teknikk og manér som ikke gjennomgår noen vesentlig utvikling eller forandring i hele den etterfølgende og meget produktive perioden som profesjonell skutemaler.

Her kan det pekes på at faren, som i kirkeboka er kalt snekkermester, utvilsomt er den samme Johan Michelsen som drev som skipsbygger ved flere av byens verfter fra omkring 1855 til 1870, og er nevnt som byggmester for 26 fartøyer. Det var i denne perioden Stavanger nådde til topps som seilskuteby og skipsbyggerby og inntok andreplassen blant Norges sjøfartsbyer, en tid da det til stadighet stod nybygninger på breddene på byens mange verfter. I en slik tid og et slikt miljø vokste Halvor opp. Minst hundre skuter kan han ha sett løpe av stabelen forutsett at han var hjemme til enhver tid. Fra guttedagene og gjennom hele ungdommen har han i hvert fall hatt de aller beste muligheter til å gjøre seg fullt fortrolig med alt som angår skuter og seil, og ved den nære tilknytning til skipsbygging har det vært lett for ham å skaffe seg kunnskaper om skipskonstruksjon og tegning. Han kan også ha arbeidd på verftet sammen med faren. Noen opplysninger om dette foreligger riktignok ikke; men det er fristende å ta dette som forklaring på at han startet som skutemaler samtidig med at nedgangen i 1870-åra setter inn for Stavanger som sjøfartsby, og travelheten ved byens verfter etter hvert avløses av uvirksomhet og lediggang, og så mange blir nødt til å søke seg annet arbeid.

Det store antall bilder som finnes etter Halvor Mikkelsen, tyder på at han var en av de mest produktive skutemalerene vi har hatt i Norge, og bare det er jo i og for seg nok til å gi ham et navn i vår maritime kulturhistorie. Vi kjenner i dag omlag 180 bilder fra hans hånd, hvorav de aller fleste er havnet i museer og andre offentlige samlinger eller institusjoner. Replikker av samme bilde er da ikke medregnet, og av slike er der en mengde. Svært alminnelig er to eksemplarer av samme bilde, og tre, ja, fire er slett ikke noe særsyn, og så innbyrdes like er replikkene at det er vanskelig å finne avvikelser. Teller vi replikkene med, kommer tallet på bevarte bilder av Mikkelsen trolig opp i flere hundre. Av den kjente skutemaleren Fredrik Martin Sørvik, Bergen, er bare registrert 160-170 bilder, og han var en ualminnelig virksom maler som endog hadde hjelpere på verkstedet og hadde en stor kundekrets også utenfor landets grenser. Imidlertid må han også ha malt hundrevis av bilder…

Årbok for Karmsund 1956-1960